I sommer fant jeg denne kofta på loftet hos min mormor. Det er mitt private skattekammer, det loftet. Jeg elsker å gå på skattejakt, og det fineste er at alt jeg finner har en historie! Denne kofta har min mormor laget til min mamma da hun var 10 år. Den var godt brukt, og antakeligvis også tovet etter runder med vasking. Men det er ikke så galt at jeg ikke kan bruke den, og med litt omsorg og tålmodig stopping av hull, har dette blitt et av mine yndlingsplagg. Jeg synes mønsteret er så fint, og skulle gjerne hatt mønsteret den er strikket etter. Min mormor (som var veldig dyktig både med strikkepinnene og symaskinen) mente bestemt at den var strikket etter mønster.
Er det ikke fantastisk hvor mange fine kofter som finnes? Et fint norsk hverdagsplagg, som det ligger mye historie i. Min gode venninne Guro viste frem arvekofta si, og det var hos henne jeg for første gang leste om Den store koftejakten hos Livs Lyst. Det er en fryd å følge med på alle de fargerike plaggene på bloggen hennes! Nå har jo også Sandnes Garn kommet med temaheftet Norske ikoner, så det blir nok flere fine kofter å se fremover. Utrolig fint at et sånt plagg lever videre i nye versjoner. Kanskje det er flere som har ei gammel (eller ny) kofte liggende som de vil vise frem?
