La meg bare gjør noen ting klart først: 1. Jeg kan ikke sy, 2. Jeg er veldig, VELDIG stolt over det jeg har klart å sy!, 3. Jeg har en hatt en ganske ubegrunnet frykt for knappehull (siden jeg aldri har prøvd å lage det!).
Så, når det er sagt, jeg har lenge hatt planer om hva jeg har lyst å lære meg å sy. Og endelig tok jeg mot til meg, og satte igang. Det startet med en klippefadese som jeg utbroderte i bloggen her. På kvelden satt jeg meg ned og kikket på bitene jeg hadde klippet, og innså at siden delene var symetriske, hadde det slettes ikke noe å si hvilken vei stoffene hadde liggt da jeg klippet... (eh...forstår dere nå hvor nybegynner jeg er?). Dette var jo en gledelig overraskelse! Noen dager senere satte jeg meg ved symaskinen med friskt mot. Jeg var fornøyd med min egen innsats da lillemor våknet fra luren sin, de to delene hang sammen, og rettsiden på begge hadde kommet ut da jeg vrengte. Neste dag hadde derfor motet steget noen hakk, jeg oppdaget til og med at det kan være artig å stryke tøy, det blir jo så fint når sømmene strykes ned! Sømmen rundt ble kanskje til og med litt rettere enn jeg har fått til før, og så var det tid for knappehullene. Jeg tok frem en prøvelapp med akkurat de samme stoffene som jeg hadde i kjolen. Festet på knappehullsfot, og testet. Og det fungerte, det ble et knappehull! Nok et knappehull senere følte jeg meg nærmest som knappehullsmester, og nå var det tid for "the real thing". Motet var på topp nå, det var jo nesten bare å tråkke på pedalen, så gjorde maskinen resten. Etter 3 sekunder kilte tøyet seg fast under foten, og før jeg fikk reagert hadde maskinen sydd litt frem på samme plass noen ganger. Det er jo bare å sprette opp igjen, tenkte jeg. Men det var letter sagt enn gjort, og på dette tidspunktet kom nordlendingen frem for alvor. Det kom noen saftige gloser, som jeg nesten ble litt overrasket over selv... Motet dalte mange hakk, men nå var jeg helt på slutten, så jeg kunne ikke gi opp. Med hjertet i halsen fikk jeg sydd to knappehull som (hvis man legger godviljen til) er plassert nesten likt på selene. Aahh, STOLTHET! Hvis en litt mer proff syerske hadde sett meg, så hadde hun/han helt sikkert ristet på hodet (for ikke å snakke om hvis en ergoterapeut hadde sett meg bøyd over symaskinen i timer i strekk...). Og jammen har jeg ikke lært litt også! Aller viktigst: Det er bare å prøve! Kaste seg ut i det Ü Det blir nok flere prosjekter (og tabber) fra denne kanten etter hvert. Og ser dere at kjolens innside (som også kan bli utside når jeg får festet knapper på den siden) matcher armbåndet mitt?
Imponerende! Syns jeg hører nordlendingen helt hit jeg;) Denne kjolen skal du være stolt av! Du er mye flinkere enn meg, som heller ikke kan å sy.
ReplyDeleteHvor er den bare utroligt sød. Den kan du virkelig være stolt af. Du har jo lært det helt rigtige af denne proces, at det bare er at kaste sig ud i det. Hvis man ikke prøver får man jo slet ikke lært at sy. Jeg synes også at det til tider kan virke skræmmende, men det er så god en oplevelse når man så lykkes med det, at det er alt værd. Virkelig flot gået. Hvor er det iøvrigt noget fint stof :-)
ReplyDeleteEg har berre eit ord: NYDELEG!!! :D
ReplyDeleteHe he, det sitter en nordlending her som sikkert har lidd av seg tilsvarende gloser og som sannsynligvis er like stolt som deg over sitt første syprosjekt!
ReplyDeleteDu har gjort kjempefint arbeid! Virkelig nydelig! Knappehull tør jeg ikke tenke på engang....
Wowwow! Jeg synes du har vært superdupermegaflink! Måtte le da jeg leste om speilvendt-ikke-fadesen. :-) det er virkelig tilfredsstillende å sy noe selv! :-) den ble veldig søt. :-)
ReplyDeleteFlinke du! For en fantastisk kjole.
ReplyDeleteOg hvis du skulle finne på å lage sånne armbånd for produksjon, feks i noe grønt :) Så send meg en mail. Da vil jeg så veldigjerne kjøpe:
knu-sy@online.no
Hurra!! Så flink du er! Du har faktisk lagd en forklekjole MED knapper! :)
ReplyDeleteJeg er også litt sånn kan ikke sy...men jeg lurer på hvor lenge jeg kan dra den. Jeg mener det virkelig da! Samme som du! Derfor er det fint å få hele historien bak, slik at folk skjønner at for enkelte er ikke dette noe simsalabim.
Jeg er litt på vaffelsømbølgen... Har utsatt å prøve meg på knapper. Har kjøpt inn knappefot, så det er vell ingen vei tilbake. Du inspirerer meg hverfall MYE til å prøve. Klæm
Jeg lo riktig bra da jeg leste dette innlegget! Det var omtrent samme opplevelsene som jeg har hatt ( minus nordlendingen!)
ReplyDeleteJeg husker også første gangen jeg skulle sy knappehull på maskinen. Det var nervepirrende, og ja, alle verdens slags fysiologiske terapauter hadde skottet av synet av en sammenhuket kropp med tydelige anspente og nervøse kroppsledd knyttet til stoffe i den maskinen. Det var helt uvirkelig og jeg holdt nesten på å bite tungen av meg! Men jammen klarte jeg det ikke! og enda en gang og enda en gang! Det var jo så gøy! Jeg var blitt rene knappehullsmesteren! (...vi skulle dannet en klubb!)
I går sydde jeg for første gang en buksedress til sønnen min. Og ja, jeg var bra spent! Jeg kan i dag vise til den såre ryggen og den harde nakken, men ikke minst det fantastiske resultatet av en BUKSEDRESS laget av MEG!! :D
Ta gjerne en titt på bloggen min:
http://trollemors-hverdag.blogspot.com/2011/06/den-som-intet-vager-intet-vinner-min.html
Da blir jeg glad:)
Og den kjolen var virkelig flott!! Du er flink:)
Kjempesøt! Jeg har sittet og bannet over samme kjole nettopp, og du er noen hakk over meg på søm :) Men moro er det, og jommen frister det med mer søm!
ReplyDeleteSå fin kjole :-) Jeg synes du er kjempeflink! Stå på!
ReplyDeleteJa, her var det lett å kjenne seg igjen :) Forklekjole er et prosjekt jeg også har hatt liggende på vent en stund... hvor gammel er den lille du har sydd til? Det ble superfint!
ReplyDeleteSøt kjole!!
ReplyDeleteSå utrolig fin den ble!
ReplyDeleteOg for en boost for syselvtilliten at du klarte det:)
Sååå skjønn! - både den gule kjolen og du, Guro! ;)
ReplyDeleteUtruliog artig å lese dette innlegget, og som alltid er bilda dine veldig fine og inspirerande! Takk!
Ja, og så kjenner eg meg sjølvsagt att..både i bak/fram, ut/inn, opp/ned og sint/glad... Dessutan har eg også knapphòlsfobi, og har enno ikkje sydd knapphòl! For meg er trykknappar redninga, og det funkar fint å bruke vanlege knappar til pynt utanpå trykknappen..hihi! :)
Ønskar deg ein deilig ettermiddag og ei strålande helg i sola! :)
Tusen, tusen takk for alle koselige kommentarer! Godt å se at det er flere som kjenner seg igjen Ü
ReplyDeleteFor de som måtte lure på det, så er kjolen laget fra Ludde-mønsteret i Sikksakk av May B. Langhelle, størrelse 1-3 år, og snuppa er nå 8 måneder.
Guro: Så smart med trykknapp under vanlig knapp! Det tipset skal jeg ta med videre.