I går kunne jeg sende en stolt blånissegutt i barnehagen. Etter noen runder i vaskemaskinen kom lua ut perfekt. Mammaen var også stolt over å ha fullført første strikkeprosjekt på 3 år. Kanskje det kan bli litt mer strikking fremover? Det er forresten ei utfordring å ta bilder for tida, siden vi bare har "blåtime" midt på dagen, og egentlig ikke skikkelig dagslys nå. Flombelysning i stua er løsninga, men bildene blir jo ikke bra... Den eneste trøsta er at det kommer lysere tider, bokstavelig talt.
Og når jeg først er igang med å vise frem strikking, så må jeg bare vise frem noen gaver også. Strikkede og tovede tøfler til snuppa, og babyteppe som storebroren fikk da han var baby og som vi bruker flittig denne gangen også. Begge deler fra kjære Janicken. Er det ikke ekstra koselig å få håndlagede gaver? Det ligger så utrolig mye omtanke bak en slik gave!
Så fin den ble. Jeg har strikket en hel haug av disse. Hele nabolaget trasker rundt i dem. De er fint og veldig varme når kulda setter inn. Ser for meg han ille tassen din var stolt, ja :)
ReplyDeleteEnig med deg: et par hjemmestrikkede sokker settes så pris på her i huset. Synd det nesten bare er jeg i familien som strikker:)